mandag 30. mars 2009

Barn og ungdom - mediekonsum, mediekritikk

Sanna Trygg har skrive ei eksamensoppgåve i journalistikk der ho ser på barn og unge sitt mediekonsum og medekritikk. Ho seier at mediekonsumet har viktig for deira forståing av tilværet sitt og korleis verda ser ut. Vidare meiner ho at me må leggja større vekt på korleis dei ulike media fungerer og analysera den skjulte bodkapen som ligg i desse. Dette bør me gjera i skulen meiner ho, og me bør starta alt i barneskulen. Ho viser til at sosiale nettstader som YouTube , Google og Wikipedia vert brukt langt ned i barneskulen.

Slik eg ser det er eg svært einig i det ho skriv. Eg underbyggjer i fyrste omgang med dei erfaringane eg sjølv har gjennom arbeid med barn og unge, i tillegg til morsrolla. Eg har 3 ungdommar i huset. 19, 17 og 15 år. Likevel kjem eg til å visa til forskarar og undersøkjingar som er gjort. Aller fyrst tek eg føre meg tv og film som eg meiner påverkar haldningane og sjølvinsikten hjå folk. Etterpå går eg inn på dei tre informasjonskjeldene som Sanne Trygg nemner.

Gjennom åra der sesamgenerasjonen har vakse opp, har det vore ei enorm utvikling på det teknologiske feltet.Dette har skapt ei anna medieverd for ungane og ungdomen. Dei har i mykje større omfang tilgang til vald, pornografi, andre sine skildringar av normer og reglar, betraktningar og haldningar. Språk, ord og uttrykk vert meddelt kvarandre på heilt annan måte enn før. Mange nettsider kan vera misvisande i forhold til bodskap. Dei gjer seg ut for å vera noko heilt anna enn kva dei eignetleg er. Slik er verda for ungdomane.

Mange tv program har vorte populære, program som skildrar tilværet og konfliktane for menneske. Kanskje noko sett på spissen og ikkje innanfor normalen, spør du meg. Eg tenkjer mellom anna på Hotel Cæsar, Home and Away osv. Tv gjev oss òg talentkonkuransar for ungdom og realityprogram som Big Brother. Ungdom freistar gjerne å identifisera seg med peronar og karakteristikkar i desse programma. På denne måten vil Tv og film (som dei og finn mykje av på youtube) vera med å danna deira forståing av tilværet sitt og den verda dei er ein del av.

Kven som helst kan filma og dela filmen sin med andre på youtube. Ein del farlege situasjonar kan oppstå når barn prøver å gjenta det dei ser der, til dømes jackass, satanisme, pornografi osv. Vidare deltek unge mykje i sosiale nettverk der dei finn informasjon. Youtube, Google og Wikipedia nemner Sanne Trygg. Ho meiner me bør læra borna kildekritikk at på barnesteget og eg seier meg einig i det.

Borna byrjar med data tidlegare enn mange foreldre trur. Enkelte foreldre let ikkje dei yngste ungane bruka data anna enn til skulearbeid. Men alt her nyttar dei google, wikipedia og youtube. Her søkjer dei etter informasjon og finn kjelder der alle kan skriva i. Kven som helst kan leggja inn informasjon i desse kjeldene og me veit ikkje alltid kva som er baktanken eller hensikten til forfattarane. Me kan heller ikkje vera trygg for at konkret informasjon er riktig.

På skulen bør me snakka med elevane om dette. Me bør byrja tidleg i barneskulen akkurat for å stoppa den trenden som har blitt, nemmleg at alle søker i google når dei er på leit etter informasjon. Carat Insights undersøkjing av søkjevaner fra 2008 viser at 90 % av nettbrukarar i norden brukar Google når de søker informasjon på nettet. Det fortel oss at det vil vera viktig å tidleg byrja læra elevane andre måtar å søkja informasjon på.

Eg ser i arbeidsdagane mine at elevane nyttar fyrst og fremst dei tre sosiale nettstadene som Sanne Trygg nemner for å finna informasjon, og det er vanskeleg å få dei til å endra på desse vanane. Aller helst vil dei halda på slik dei har gjort fordi dei trur det fungerer best. Det er eit arbeid for oss å få vekk desse haldningane og få dei til å forstå at dette ikkje er beste måten å søkja informasjon. Difor trur eg det er vikit gå starta i tidleg barneskule. Då kan me gå inn å forma søkjevanane til dei som skal verta ungdommar og etter kvart bruka fleire og fleire kjelder.

Ein måte kan vera å utvikla ei netvibesside der elevane får erfaringar med gode kjelder. Dette kan gjerast både i barnesteget og ungdomssteget. For dei elevane som alt har laga seg uvanar med å googla alt, kan det vera hensiktismessig å driva med kildekritikkøvingar. Gode øvingar på dette kan ein finna her: http://www.norsknettskole.no/fu08/view.cgi?&link_id=0.15892.17217&session_id=550230607Dette kan vera ein måte å få dei til å forstå og kanskje få nokre "aha opplevingar" Brått vil dei oppdaga at dei vert lurt av kjeldene.

Eg oppfordrar alle vaksne som les dette til å vera kjeldekritiske og mediekritiske. Berre på den måten kan me vidareformidla til borna våre og ungdommane korleis og kvifor det er så viktig å vera kjeldekritisk. Lærarar bør i aller høgaste grad setja seg inn i dette og ha det i fokus i alt arbeid ved skulen. Særleg når ein skal nytta nettet, film og andre media.
Påstanden min grunngjev eg med at Roger Sälsjö som er svensk forskar og professor i pedagogikk og kommunikasjon peikar på at utviklinga framover vil setja enda høgare krav til oversikt, strukturering og omgrepssmessig kunnskap. han seier vidare at å sammenfatta, trekke ut det viktigaste og kritisk evaluera informasjonen vil verta stadig viktigare i et samfunn med auka informasjon. Det kjem til å verta viktigare enn nokon gong å læra seg korleis ein kan få relevant informasjon. dette bør me ta på alvor og jobba med i skulen. ikkje berre i ungdomsskule og vidaregåande men heilt ned på barnesteget slik at elevane kan etablera god kompetanse og verta medviten bruk av kjelder.

onsdag 25. mars 2009

Web 2.0 med pedagogisk potensiale?







Ein jungel av muligheter ligg der.

Mange web 2.0 løysingar ligg klar for bruk på nettet. Ein forutsetning er at me kjenner til dei. Sjølv kjenner eg til ein del, nokre har eg i bruk, nokre har eg sett i bruk, og andre har eg ikkje sett meg inn i. Når det gjeld video så brukar eg youtube både privat og i arbeidssamanheng. Elevane brukar mykje video frå youtube ved framføringar av prosjekt og liknande. Vidre ser eg at dei deler mykje video med kvarandre på Facebook. Google videos har eg ikkje tatt i bruk og kjenner lite til. Kanskje det bør vera det neste eg tek tak i? Video kan vera eit greit pedagogisk verktøy i somme samanhengar. Særleg i prosjekt og temaarbeid der elevane vil visa til noko spesielt. Dessutan vert ofte framlegginga variert og kreativ ved slik bruk.

Når det gjeld lydprogram så kjenner eg til og har testa ut audacity. Dette har eg fått med meg gjennom studiet her og eg meiner det er eit godt verktøy både for meg sjølv og elevane. Når me jobbar med samansette tekstar kan dette vera eit godt hjelpemiddel, men det er viktig å vera oppteken av rettigheiter og gjera elevane merksame på at åndsverklova vert fulgt.
Bokmerker som bloggroll og delicious kjenner eg diverre ikkje til, men så snart eg får tid vil eg prøva å setja meg inn i bruken av desse for å testa om det kan vera eit pedagogisk potensiale i dei.

Mindomo og Freemind er tankekart på nett. Eg har teke Mindomo i bruk og brukt det i 10.klasse. Ein del elevar brukar programmet heile tida no og har funne eit godt verktøy i det. Det vil eg og gjera, men med arbeidsmengd på jobb, studiet i tilleg og fosterheimsoppgåve, vert det rett og slett raskare for meg å teikna karta for hand nett no. Eg meiner nettprogramma er betre , rydigare og med mange fleir muligheter. Ein lærar vil ha mykje att for å bruka desse.Eit godt pedagogisk hjelpemiddel.

Flickr og Picasa er verktøy for bilete. Eg har bruka picasa litt, men det eg har brukt mest på nett er picnik der eg redigerer bilete som eg lagrar lokalt på maskina mi. Eg brukar photostory eller movie maker aller helst. Det er fordi eg ikkje føler sikkerheit med å ha bileta i picasa. Ein kan jo velgja om ein vil ha dei offentleg eller ikkje , men dette valet treng eg ikkje ta stillig til i dei to programma eg nemner at eg brukar. Som verktøy for elevane synes eg picnik er godt. Eg har brukt det ein del i 8.klasse no, elevane finn lett ut av programvara og synes det er både interessant og kjekt å bruka. Dermed er det og enkalre å motivera dei for teori kring biletbehandling.

Tekstverktøy i web 2.0 er mellom anna Google dokument som eg meiner er eit svært godt pedagogisk verktøy. Her har me full mulighet til samskriving og til å laga samansette tekstar. Me kan dela dokumentet med kvarandre, med andre i klassen, på skulen og alle på nettet. Som sagt eit svært godt verktøy, særleg i sambruk med skype der ein kan ha tekstsamtale, videosamtale eller telefonsamtale medan ein jobbar.

Blogg er eit anna tekstverktøy og verktøy for samansette tekstar. Eg nyttar blogg. Det same gjer ein del elevar. Eg har ikkje teke det i bruk i heil klasse, men har det i bruk der det er tale om elevar som slit med vanlege skriftlege innleveringar. Viss dei bloggar, kan eg gje dei gode bloggoppgåver og dermed kunna vurdera dei skriftleg. Ein annan ting er at eg kanskje skulle teke blogg meir i bruk for å dela kunnskap og kunna kommentera til kvarandre.
Wiki brukar eg ikkje.
Syndikeringsverktøy er atom og rss. Eg har teke i bruk rss for å abonera på gode nettsider til netvibessida som eg har laga for 10.klasse. http://netvibes.com/grovalestrand#Almenn. Dette gjev oss ein unik mulighet til å laga gode nettsider for ungdomane våre. Klassen kan ha si eiga side der me abonnerer på gode informative sider. Dermed slepp elevane å googla etter informasjon. I google får dei kanskje berre opp 5 – 10% av dei sidene som er gode dersom dei søkjer. Elles må ein søkja heilt konkret ettr noko spesielt.

Sosiale nettverk eg kjenner til er My Space, facebook og nettby. My Space kjenner eg ikkje meir til enn at eg har kikka innom andre sine sider. Eg nyttar sjølv facebook, men trur ikkje det er så stort pedagogisk potensiale i desse sidene. Spesielt ikkje i nettby. Ein kan sjølvsagt diskutera kor mykje ein lærer av å delta i slike sider, i diskusjonar, dela video med kvarande, melda seg inn og ut i grupper osv. I nettby ser eg at ungdommane og skriv med eit språk der forkortingar og kodar vert brukt. Desse forkortingane ser eg igjen i norskfaget i form av feilskriving. Ein skriv meir dialekt og forkortingar som ikkje bør vera med i stila t.d. Det er ikkje bra.
Ning og linkedin kjenner eg ikkje til.

Mange nett2.0 løysingar kan vera gode å ta i bruk. Det er faktisk heilt nødvendig at me tek dei i bruk. Me skal læra ungdomane å ta seg fram på nettet på ein fornuftig måte, me skal visa dei gode måtar å sortera kunnskap, læra dei om gode kjelder, samansette tekstar, kunna ta seg fram i den teknologiske jungelen som etter kvart byrjar å bli og vera gagns menneske framover. Då må dei kjenna til nettet, løysingane og mulighetane som ligg der, men og alle dei farane som føl med dette. Det er opp til oss som lærarar å halda tritt med tida, gje elevane kunnskap om dette og bruka det som eventuelt vurderer som gode pedagogiske verktøy.

søndag 22. mars 2009

Netvibes eit godt verktøy i undervisninga, fritt på nett.

Har jobba med å utarbeida ei offentleg og ei privat side i netvibes i dag.
Her er den offentlege. Ta ein kikk. Dette er godt redskap for elevar og lærarar.
http://www.netvibes.com/grovalestrand#Allmenn
For å starta med starten, folkens. Du søker etter sida http://netvibes.com/ Der vil du kunna oppretta konto. Då er du i gang.





Som de ser så byggjer me opp ei side sjølv slik me vil ha ho ved å henta RSS frå dei sidene me vil ha med. RSS er eigentleg å abbonera på sida. Det fins ei RSS adresse til mange sider, men ikkje alle har bygd ut sidene sine på denne måten. Viss du ikkje finn RSS eller får det til å virka når du kopierer inn linken til sida du vil abonnera på så kan du prøva med denne: http://page2rss.com/ Den lagar på ein måte RSS adresse for deg slik at du kan linka til sida du vil. Viss ikkje det virkar kan du prøva: http://xfruits.com/

Resten trur eg at du finn ut undervegs. Du kan sjølvsagt definera innstillingar, redigera profilen din, leggja til småprogram som kalendar, notisblokk, været osv. Dette finn du ut av. Viss ikkje er eg hjelpsam om du spør.

Kva er dette godt for då? Eg ser at det kan vera med å hjelpa elevane i skulen til å rydda i nettsøka sine. Det viser seg at ungdom som oftast googlar og finn mange dårlege kjelder som dei refererer. Det er vanskeleg for dei å sortera ut kva kjelder som er relevante og ikkje. I denne programvara kan eg leggja ut sider som dei skal bruka og dermed læra dei ein ny måte å søkja informasjon på nettet.

Det vil og vera eit poeng at me bruker stort sett same kjelder som me veit er gode. Elles ser eg i undervisninga mi at elevar ofte kan ha nytte av gode nettsider som til dømes hjelper dei med grammatikk, sjanger osv. Her har me høve til å tipsa dei om slike sider.

Eg trur og dei kan verta meir samfunsmedviten av å bruka ei slik side. Ved å abonnera på nyhende, vil fleire kanskje byrja å fylgja med på slikt.

Vel dette skal ikkje vera noko avhandling, heller eit tips så set i gang. Eg får begrensa meg og ikkje leggja ut i det vide og det breie. la meg avslutta slik:Eg er svært positiv til netvibes.

Biletpresentasjon i Picasa

Eg har laga ein liten biletpresentasjon frå heimstaden min. Ulike typar vær her eg bur er tema. Det er berre nokre få bilete for å prøve funksjonen og læra seg å bruka biletpresentasjon i nettstaden til google.

http://picasaweb.google.com/Grovalestrand/Bildeforteljing?feat=directlink

Viss eg skal vera heilt ærleg så likar eg betre å laga biletpresentasjon i movie maker. Eg synes den programvara er enkel i bruk, du kan laga fine presentasjonar med musikk og overgangar der. I picasa er det og greit å laga presentasjon, men eg likar som sagt betre movie maker. Dett evil sjølvsagt vera smak og behag hos kvar enkelt.

Eg prøvde å leggja inn markering for stad. Dette er ikkje lett å finna att. Eg ser heller ikkje heilt poenget for min eigen del å gjera det. Kan henda ein i spesielle høve for spesielt interesserte vil vera greit å leggja bileta sine ut på nett med stadmarkering, men eg ser ikkje noko nytte ved det. Heller ikkje for elevane mine. Eg vil føla det tryggare for deira del om dei får laga biletpresentasjonane sine i movie maker eller photostory. Dette har rett og slett med sikkerheit å gjera.

Sjølvsagt er det opp til kvar enkelt kva dei vil gjera, men eg trur ikkje eg vil bruka picasa for å laga presentasjon.

Tenkeverktøy: Bridge Constructing Set



Her er linken der du kan lasta ned gratis demo av dette spelet/tenkeverktøyet: http://www.chroniclogic.com/index.htm?pontifex2.htm


Her er arbeidet eg har gjort:


Bru 1: 3271 $



Bru 2: 5091 $

Bru 3: 6911 $


Bru 4: 5174 $
Bru 5: 6105 $

Spelet går ut på å byggja bruer som skal halda når bilar eller tog skal kjøra over. Du kan velgja materiale og estetikk. Det er eit poeng å halda seg innan for dei økonomiske rammene som vert gjeve.

Den fyrste brua er ikkje så vanskeleg, men det flaskar seg litt til etter kvart. Eg hadde ein del kablar som gjekk i vatnet og bruer som knakk saman før eg fekk teken på det. Måtte bruka hjernen og tenkja litt etter kvart som bruene vart vasnkelegare. Bru nr 4 brukte eg nokre forsøk på. Kablane fall i elva likevel om eg hadde festa dei. Det gjeld å tenkja for å løysa problemet.

Slik programvare fangar. I det ein byrjar å setja seg inn i korleis det verkar, blir ein liksom fanga i tid og rom. det er kjekt å halda på med og gjev tenkemessig utfordring.

I skulesituasjon kan programmet brukast for å øva opp konsentrasjon hjå elevar som treng det. Ein del spes.elevar ville truleg hatt glede og nytte av å konsentrera seg på denne måten. Dessutan kan det truleg vera eit innslag i undervisninga i matte. Eg har ein kollega som byggjer fyrstikkbruer med elevane. Denne programvara kan eg anbefala han. Særleg sidan me har activeboard på skulen. Dei vil kunna bruka den eller rett og slett prosjektoren som heng i alle rom. Då vil elevane kunna jobba saman om problemløysing og kunna diskutera saman. Eit slikt verktøy passar både som gruppearbeid og individuelt arbeid. Sikkert spanande med ein konkurranse i klassen.

Kva programvare vel me og kvifor?

Kategorisering av programvare
Som lærar kjem ein i situasjonar der ein må velgja programvare til bruk. Då vil det vera på sin plass å ha klart føre seg kvifor ein vel dei ulike programvarene. Dette vil vera individuelt ut frå kva pedagogisk grunnsyn ein har, men å velgja medvite er viktig. Difor kan det vera greit å setja seg inn i ulike måtar å katagorisera programvare.

Koschmann sine kategoriar er ein. Ein annan måte er Hutchings kube. Eg har plassert noko vanleg programvare i kuben slik eg tenkjer. (Sjå biletet med forklaring)
og vil gje ein oversikt under her korleis nokre program kan kategoriserast ut frå Kochmann
http://www.ascilite.org.au/conferences/melbourne01/pdf/papers/koschmannt.pdf og Hutching.

Programvara og læresituasjon eg har plukka ut er: Tradisjonell tavleundervisning, powerpointframvising, film, photostory, Bridge Constructing Set og Blogg.
Hutching kube vil då sjå slik ut:


Kochmann sine kategoriar er:
CAI = (Computer-Assisted Instruction) ein behavioristisk læringsteori (programvare som gjev respons ved rett og galt.) Mellom dei alternativaeg skulle plassera vil ikkje nokon havna her om ein tenkjer konkret på programvare. Viss me derimot tenkjer på respons rett og galt, vil tradisjonell tavleundervisning havna her. Lærar gjev eleven respons på dei uttalelsar han kjem med.
ITS = (Information Processing Theory) som ein teori om læring.( programvare som analyserer og i neste rekkje gjev oppgåver ein treng) Heller ikkje her kan eg plassera nokon av mine program.
Logo-as-latin= tenkeverktøy = tillet å konstruera eigen kunnskap.Gjev ikkje svar men er eit verktøy
Her plasserer eg Mindomo og Bridge constructing set
CSCL = Sosialt orientert læringsteori. Ein lærer betre saman. Her plasserer eg Blogg.

Kjelde: http://www.ascilite.org.au/conferences/melbourne01/pdf/papers/koschmannt.pdf


Oppsummering:
Nokre av dei undervisningsmåtane/programvara eg hadde plukka ut let seg ikkje gjera å plassera i Kochmann sine kategoriar. Dette gjeld tradisjonell tavleundervisning, powerpointframvising og film
dersom me tenkjer på konkret programvare. Men den bihaveoristiske teorien vil kunna støtta vanleg tavleundervisning og delvis powerpointframvising på den måten at elevane får respons når dei gjev respons. Spørsmål, svar og diskusjon.
Eg synes Huchings kube er best av desse to. Det er enklare å sjå føre seg teorien på ein slik figur.
I katerogi 1 der eleven sit passiv og observerande plasserer eg tradisjonell tavleundervisning, powerpointframvising og film.
I kategori 2 der eleven er kreativ, aktiv, kontrollerande og forskande, plasserer eg blogg. Dei andre plasserer eg nær øverste høgre hjørne (sjå biletet av kuben) Grunngjevinga mi for dette er rett og slett grada av å gjera sjølv, kontrollera læresitusajonen og væra deltakande (learning by doing)

søndag 1. mars 2009

Barn og unges digitale arena - utvikling - bruk


«Sesam generasjonen» er eit omgrep henta frå Elise Seip Tønnessen si bok Generasjon .com Ho har drive forskning på den fyrste generasjonen som har vakse opp med eit kommersielt fleirkanaltilbod i TV, og som samstundes har opplevd utbreiinga av datamaskin og verdsveven si utbreiing. Fleir og fleir heimar har fått datamaskin til heimebruk i denne tida. Åra me snakkar om her er 1993 til 2005.

Når eg no skal skriva innlegget mitt her, vil boka til Tønnessen og hennar forskning liggja til grunn, men og at eg har opplevd sesamgenerasjonen tett på og har i tillegg jobba med ungdom både i fritid, gjennom utekontaktarbeid, og arbeid i skulen i desse åra.
Sjølv har eg ein gut som tilhøyrer Sesamgenerasjonen. Han var fødd 1990 og går ut av vidaregåande skule i 2009. Eg har danna meg nokre tankar om den raske digitale utviklinga og korleis me bør takla fenomenet.

Den digitale utviklinga har vore svært raskt veksande i desse åra. Tønnesen si bok omhandlar åra fram til 2005. Eg vil og sei noko om kva eg trur om åra frå 2005 og fram til i dag. I klasserommet på arbeidsstaden har me følt utviklinga på kroppen. Me ser ein stadig aukande bruk av datamaskin og programvare.

Tidlegare hadde folk gjerne ein eller muligens to fjernsyn i huset. Få hadde datamaskin.Etter kvart fekk me fleire kanalar å velgja mellom på Tv og enkelte byrja å kjøpa seg Pc til heimebruk. Data var ikkje noko naturleg del av arbeidslivet i dei fleste yrker. Hugsar til og med at då eg byrja å jobba som lærar i 1992 hadde skulen fått datarom. Eg var redd å trykkja på maskina i fare for å ødeleggja noko. Etter kvart fekk eg meg tak i billig brukt maskin frå ei bedrift i lokalmiljøet.

Åra frå 1993 og fram til guten min, som altså tilhøyrer sesamgenerasjonen, gjekk i ungdomsskulen gav fleire og fleire muligheter. Datamaskiner vart meir og meir ein naturleg del av både skuledagen og fritida. Frå at ungdom tidlegare hadde kjøpt seg båt eller moped for konfirmasjonspengane, var det store delar av sesamgenerasjonen som kjøpte eigen PC for desse. Kanskje var dette helst eit gutefenomen. Det var helst gutane som var opptekne av maskinene. Jentene var meir oppteken av mobiltelefon og Tv.

Datamaskinene kom etter kvart inn på dei fleste barne og ungdomsrom. I dag har bortimot alle ungdommar eigen Pc. Mange har til og med to. Dei har ei stasjonær maskin på rommet sitt og har i tillegg fått eller kjøpt bærbar Pc som dei har med seg på skulen, til vennar og på feriar. Alle har mobiltelefon. Tønnesen skriv på side 33 at ho sjekka informantane sine då dei gjekk i 5.klasse. Då hadde berre 5% av dei mobiltelefon. To år seinare, altså i 7.klasse hadde alle, og mange hadde ynskje om ein meir avansert modell.Ho seier at dette er raskare spreiing enn vanleg, men at ungdomane truleg har passert ei grense der brått alle må ha.

Sesamgenerasjonen går i dag siste året i videregåande skule. I skulen får alle si eigen bærbare datamaskin. Denne brukar dei heime og på skulen. (Ein liten digresjon: her hos oss bur me 1 vaksen og 3 ungdommar mellom 15 og 18 år. I huset har me 8 datamaskiner , to tv og alle har mobil, ein eller to. I tillegg har me 4 digitale fotoapparat, og 2 digitale videoapparat, 1 i-pod og 3 mp3 spelarar, kabel tv, og digitalt bakkenettverk) Me er ikkje spesielle eller priviligerte. Heimane har det slik no. Dei unge er omgitt av digitale media og dei er stort sett i bruk på ein eller annan måte store delar av døgeret.

Kva bruker ungdomane utstyret til?Bruken er nok litt ulik mellom jenter og gutar, men dei nærmar seg kvarandre stadig. Frå at jentene var mest opptekne av mobil og gutane av pc spel, er det no fleir og fleir jenter som deltek på lan der ein koplar seg saman med maskiner og spelar mot kvarandre, fleire og fleire jenter lagar seg bloggar som dei skriv jamnleg i og det er like mange gutar som jenter som nyttar sosial web som facebook, nettby, osv.

Frå at det i starten var surfing på nettet der dei kanskje leita fram fotballgrupper dei var fan av, popidol og liknande har dei no ein mykje vidare bruk av datamaskin og mobiltelefon. I dag har dei aller flesta maskiner som har kapasitet til video og biletredigering, pc spel og liknande.
Ungdom brukar utstyret til redigering av video. Dei deler videoar med andre på nettet, dei lastar ned musikk, deler musikk, dei spelar saman med andre , andre stader i verda, dei chattar md tekst og med video, skriv tekstar som dei legg ut, bloggar og hentar informasjon, kommenterer andre sitt arbeid osv osv. Me ser at bruken er vid. Det er ikkje lenger berre enkel bruk der ein finn informasjon om fanklubbar og liknande.
Mange seier at ungdom lever livet sitt på nettet. Ja, på mange måtar kan ein seia det. Dei brukar mange timar i døgeret framfor skjermane. Kor sundt er så det? Er det meiningsfylt? Lærer dei noko fornuftig?

Eg vil påstå at det gjer dei. Ein ting er at ein må fylgja utviklinga, elles vil ein til slutt vera heilt akterutsegla og ikkje henga med i tida. Ein vil verta utanfor og ikkje kunna delta verken sosialt eller fagleg. Det vil heller vera grunn til å regulera bruken i tid og innhald. Som vaksengenerasjon me involvera oss i den digitale verda. Me setja oss inn i kva dei unge held på med og prøva å læra oss det same. Berre på den måten kan me fylgja dei, og berre på den måten kan me gjera eventuell undervisning interessann ut frå at me veit kva og korleis dei eventuelt kan kombinera tradisjonell fagkompetanse med moderne digital kompetanse.

Dette er eit utvikling som kan gå hand i hand slik at dei kan nytta seg av det nymoderne, interessanne saman med tradisjonelt fagstoff i skulen. Dei vaksne og lærarar generelt få vidare kompetanse og utvida horisont i forhold til bruken av programvare og nett.

Eg jobbar i ungdomsskulen. Det siste året no viser at fleire og fleire ungdomar kjem med sine private bærbare maskiner på skulen. Eg trur at fleire og fleire vil koma med maskin. Til slutt sit heile klassar med sine eigne maskiner, uavhengig av skulen sitt utstyr. I klassen min på 24 elevar er det no 6 - 8 stk som sit med eigen PC. Sist skuleår var det berre ein og to private maskiner dagleg.

Kvifor gjer dei dette? Jau, ei årska er truleg at fleire har økonomisk høve til å handla slikt utstyr, i tillegg er dei ikkje fornøygd med kapasitet og programvare på skulen sitt utstyr. Vidare er det slik at skulen ikkje har nok maskiner til å dekka behova me har i kvardagen. Då vel heller ungdom å bruka sine eigne maskiner, og skaffar seg utstyr sjølv.

Ein seier gjerne at marknaden er metta i høve til digitalisering. Eg trur ikkje det. Eg trur utviklinga vil gå like fort frametter i tid og me vil heile tida måtta forhalda oss til ungdom som stadig får utvida kunnskap i digitalt bruk. Då me hengja oss på karusellen. Som lærar er det viktig at eg sit meg inn i bruken og prøver å kombinera det saman med fagkunnskapar og dermed gjev dei solid kompetanse både fagleg, digitalt.

Som mor er det same viktig for å kunna innvolvera meg i ungane sitt liv, og ha forutsetning til å forstå kva dei er opptekne av og kvifor. Dessutane er det viktig at eg kan fylgja med og sjå at kunnskapane deira vert nytta på ein grei måte som ikkje vil vera støytande for dei sjølve eller andre.

tirsdag 10. februar 2009

Xtranormal- animasjonsprogram fritt på nett. Fornuftig bruk eller moro?




Dei to siste dagane har eg site framfor skjermen her og testa ut xtranormal som er eit animasjonsprogram. Programmet ligg fritt på nettet og er forholdsvis lett å finna ut av. For å testa det ut laga eg ein liten filmsnutt som eg kalla Friends or not. Du finn filmen i høgre sida her i det svarte firkanten. Trykk på pila.

Elles er lenka her:
http://www.xtranormal.com/watch?e=20090209120758917

Enkelskkunnskapane mine er det så som så med, noko som truleg speglar seg igjen i det gramatiske i samtalen. Dette får du berre bera over med viss du klikkar deg inn i filmen min. Sjå heller etter bruksmoglegheit og tenk over om du meiner det kan vera fornuftig å bruka programmet i undervisninga.

Mine meiningar om det kjem her.:
Under dette innlegget står eit innlegg om bruken av Comic life som er eit program for teikneseriar og presentasjonar. Eg har skrive om mål og bruk der, og ser mykje av same nytten i dette anaimasjonsprogrammet. Me kan rett og slett bruka desse programma for å skapa moro, ny motivasjon og kreativitet. Som eit tverrfagleg opplegg der kuh er innvolvert, er det bra å etablera ny kunnskap på denne måten. I kuh skal elevane læra seg å laga film både vanleg film og animasjon. Her har me eit program som me kan bruka. Ved å kopla det til andre fag som norsk og engelsk vil ein kunna nå fleire av dei måla me har under dei ulike fag i læreplanverket. Elevane vil måtta skriva tekstane sine på engelsk, eller fransk om det er det faget ein har. Programmet er på engelsk og fransk. Eg prøvde å setja inn norsk tekst. Det gjekk for så vidt greit, men det var ikkje den heilt gode kvaliteten når stemmene i animasjonsprogrammet skulle lesa opp replikkane. Me høyrde kva som var sagt, men det vart noko utydleg sidan det er laga for engelsk/fransk.

Likevel har me eit val om å la figurane snakka japansk eller tysk i tillegg til mexikansk engelsk m.m men der er ikkje val for norsk. No er dette eit betaprogram, noko som tyder at det er under utarbeiding og ikkje ferdig, så me får håppa at det vil koma norsk i programvara og. Det vil gjera bruksmoglegheitene større.

Dette gjer og at eg meiner det oppstår nokre hindringar for å nytta det fullt ut i til dømes eit fag som norsk. Faget kan gjerne vera med i eit tverrfagleg opplegg, men vekta bør nok liggja på måloppnåing i kuh engelsk eller fransk.

Eg har skrive litt om generelle mål i innlegget under her og knyter dei til bruken av xtranormal.For å ikkje gjenta meg sjølv i tekstane her, viser eg til innlegget under og gjer merksam på at eg ser at det kan vera godt reiskap i undervisninga, både fordi det kan hjelpa oss å nå generelle mål og faglege mål. Dessutan vil det vera av interesse for dei fleste elevane. Det er min påstand at dei aller fleste er interessert i og synes det er spanande med nye ting, særleg teknologiske og digitale saker. Viss me kan nytta det til å få inn fagleg kunnskap frå ulike fag er det positivt.

Samansette tekstar og bruken av comic life i undervisning

Opplæringa skal møta barn, unge og vaksne på deira eigne premissar og samstundes føra dei inn i grenseland der dei kan læra nytt ved å opna sinn og prøva evner. Dei skal kjenna element som kan kombinerast på nye måtar og på den måten utvikla kreativiteten.Teknologien er viktig del som skal lærast og læring skjer ved at det nye vert forstått ut frå det kjente. Vidare skal undervisninga tilpassast den enkelte sine forutsetningar både fagleg og utviklingsmessig. Alt dette vil me finna i den generelle delen i læreplanen. Dette ligg og til grunn for at eg meiner me kan bruka mange verktøy for å nå måla våre. Den teknologiske utviklinga gjev oss stadig nye verktøy å bruka, men me må setja oss inn i bruken av dei, og tenkja gjennom korleis dei kan nyttast i undervisningssamanheng. Dette opnar opp for mange nye og sjølvsagt meir eller mindre gode løysingar. Eg har tenkt litt gjennom bruken av comic life, eit program for å laga teikneserie, oppslag, plakatar o.l og ser mykje positivt ved bruken. Til slutt kjem eg innom negative sider med slik bruk.

Dei siste dagane har eg vore i ein testfase der eg har prøvd ut ulike måtar å bruka verktøyet på. Her er litt av ein teikneserie og lenger nede ein presentasjon av meg sjølv.

Eg ser at dette er moro og inspirerande, men er det berre leik dette her? Ja, det kan det vera, men om me tenkjer gjennom kva me skal læra elevane og korleis me kan gjera det interessant , ja , så ser eg muligheiter .

Særleg kan slike program vera motiverande og godt i ulike læresituasjonar i spesialundervisning. Eg går ikkje meir inn på det her, men nemner berre at eg meiner det opnar opp dører for mange som slit.

Når det gjeld generell undervisning i klassesamanheng er tankane mine som fylgjer:

Om ein til dømes skal læra elevane om personvern og trygg bruk av nett, kan det vera greit å bruka comic life. Elevane må setjast inn i stoffet, diskutera og planleggja sin eigen teikneserie om temaet. Deretter må dei kanskje ta bilete med kamera, leggja bileta inn i programmet og laga ein teikneserie som handlar om personvern. Kanskje kan dei og nytta ulike program saman. Brukar dei Jing, kan dei ta skjermklipp , lagra som bilete og vidare brua desse i serien sin. Det er mange moglegheiter og berre fantasien sit grensene.

Det same gjeld eit kva som helst anna tema elevane skal læra om. Tverrfagleg kan ein jobba med dette i fleire timar i veka. Faget KUH vil alltid vera inne i biletet i eit slikt arbeid.Den kreative sida til elevane vert trigga og kanskje styrka gjennom arbeid med program som comic life. Det same gjer for så vidt norskfaget. I norskfaget skal elevar produsera eigne tekstar, dei skal vurdera reklame, laga teikneseriar og jobba med samansette tekstar der dei skal bruka ulike media, kjelder og estetiske uttrykk i tekstar. Sjølvsagt vil arbeidet vera ulikt både fagleg og tidsmessig etter kva årssteg ein legg slikt arbeid til.


Sjølv jobbar eg i ungdomsskule og ser at bruken av dette vil vera interessant. Særleg positivt kan det vera for elevane å meistra bruken av comic life om dei kjem opp til munnleg eksamen, og kanskje spesielt i norsk. Her har dei ein reiskap som dei kan gjera seg nytte av for å formidla stodf på ein kreativ måte, og som sensor ville eg la meg imponera.

Kva kan så vera negativt med bruken av comic life? Ein ting eller sak har alltid fleire sider. Eg trur det er viktig å tenkja gjennom kvar og kor tid ein bruker det. Det vil ikkje vera alle fag og alle typar stoff det vil vera like greit å laga eit bra undervisningsopplegg. Til dømes kan faget RLE ha innhald som kan vera vanskelegare å behandla på denne måten. Det har nok med respekt for tru og religionar å gjera. Me skal ikkje læra elevane å laga morsomheiter ut av ting som er viktige og kanskje heilagt for mange. Dessutan kan det vera tema både i samfunnsfag, ein del av den norske kulturarven osv som eg trur er vanskeleg å nå måloppnåing ved å bruka slike verktøy. Slik kan ein kanskje halda på. Å ramsa opp ting ein ikkje bør gjera eller bruka i slike program, men det ser eg inga meining i. Kvar enkelt lærar må vurdera bruken ut frå sine fag, mål og forutsetningar.

Rammebetingingar kan og vera til hinder for bruk av slike program. Kva utstyr ein har til rådigheit og funksjonen av dette utstyret er viktig for å få det til å fungera. Mangel på utstyr, eller dårleg utstyr skapar frustrasjon og sit hindringar i arbeid med teknologien. Det viktigaste er at me lærer oss å kjenna til den nye teknologien, så må kvar enkelt vurdera kva ein skal bruka og kvifor. Å ha måla klart for seg på førehand og deretter finna ein interessann, motiverande og utfordrande måte for kvar enkelt å læra på er det vikitge.

torsdag 5. februar 2009

Å droppa leksene eller ikkje...


Under her har eg saksa innlegget som stod på nettsidene til Nrk Hordaland. Kjelbjørg Lunde har etter mi meining fått i gang ein viktig debatt i dag ved å gå ut med dei orda ho har gjort.
Bør elevane ha lekser heime? Er det leksene som gjer at dei lærer? Mange meiner det. Me har jo alle vakse opp med å gjera lekser og at leksene heime var viktige. Foreldra våre hjelpte til viss det var nødvendig, og læraren kontrollerte leksene då me kom på skulen.
Bør det vera slik i dag og?
Ein kan jo meina både for og imot og synsa at det eine eller andre er betre, men ein ting eg trur er sikkert er at samfunnet vårt har fått ei enorm endring i forhold til den tida då me gjekk på skulen. Samfunnet er rett og slett vorte mykje travlare, me ser at meir og meir av oppdragaransvaret vert lagt på skulen og lærarane og borna tilbringar færre timar saman med dei vaksne no enn før. Mange har rett og slett ikkje tid til å hjelpa borna sine og mange føler seg heller ikkje kompetent pga den store endringa som har skjedd både i pensum og med digitalisering.
I tillegg har mange unge det svært travelt. Dei er med på for mange fritidsaktivitetar og lever eit heller stressa liv. Det har fleire gonger vore skrive i media at unge i dag er meir deprimerte enn ungdom før. Grunnen er at krava er så store og alle hobbyane er med å stressa dei. Det heile vert for mykje og kroppen reagerer med angst, uro og depresjon. I ungdomsåra er ein gjerne og i arbeid utanom skuletid, gjerne fleire kveldar i veka pluss helgar. Me har eit samfunn der og krava om økonomisk fridom har vorte større. Ungdom treng pengar fordi forbruket stadig aukar.
Javel! har dei så tid til å gjera lekser? Kanskje ville det vore betre om skuledagen var ein halvtime lenger og alle elevane gjorde seg ferdig med arbeidet der. Då kunne dei og få hjelp dersom dei vill ha det. Når dei så forlet skulen er dei fri til hobbyar, vennar, jobbar og anna.
Kanskje er det dette Kjellbjørg Lunde har i baktankane når ho startar ein slik debatt som i dag. Ein debatt som har gjort nokon glad og andre harniske. Ka du trur?

Dropp leksene! Sak, Nrk Hordaland


Dropp hjemmeleksene!
Elever som lar være å gjøre hjemmeleksene har støtte i loven, mener utdanningsdirektør.
Charlotte Haarvik Sandencharlotte.haarvik.sanden@nrk.no
Publisert i dag 08:41


Permalenkehttp://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6465538
- Lekser er ikke hjemlet i lov og regelverk, sier utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde i Hordaland til NRK.
Les også: - Det blir ikke slutt på leksene
Hun mener læringsarbeidet bør foregå på skolen og at elever skal ha fri når de går hjem. Og dersom de vil, kan de la være å gjøre leksene sine, med loven på sin side, sier hun til Bergens Tidende.
- Det er jo ikke forbudt å la være å gjøre lekser. Det er ingen hjemmel som sier at lærere har rett til å gi elevene arbeid på fritiden, sier hun.
- Lekser skaper forskjeller
Lunde mener at man bør ta dette opp til diskusjon i skolene, og at man der må bli enige om hvordan man skal komme fram til bedre løsninger.
Hun mener også at lekser ikke er bra og at de kan ha negative følger for elevene.
- Forskning viser at effekten av hjemmelekser er større forskjeller mellom elevene, og det er jo tvert imot det vi har blitt pålagt å motvirke gjennom læringsarbeidet i skolen, sier Lunde.
SV-politikk
Kjellbjørg Lunde er tidligere stortingsrepresentant for SV. Leder i utdanningskommiteen på Stortinget Ine Eriksen Søreide (H), mener at det er SV-eren i Lunde som snakker.
- Dette har SV ment i mange år. SV mener at elevene ikke skal møte motstand i skolen og at de ikke skal øve på ting. Dette er jeg dypt uenig i, sier hun.
- Det er mange undersøkelser som viser at lekser gir en god læringseffekt, og det er også en veldig god arena for foreldrene å være tilstede i sitt eget barns opplæringsopplegg, avslutter Søreide.(Bergens Tidende/NRK)

tirsdag 3. februar 2009

Seksuelle krenkingar og eller mobbing på nett

kjelde:www.nova.no

Det har vore mykje omtala i media om ungdom som opplever seksuelle krenkingar via nett, om jenter som vert oppsøkt av eldre menn og om dei som vert tilbode seksuelle samtalar, fantasiar og eventuelt aktivitetar. Dette har kome etter at ungdom deltek i sosiale nettsamfunn der dei eventuelt legg ut bilete av seg sjølv, personopplysningar og telefonnummer.
Mobbing og sjikane via nettet har og vore diskutert ein del i media. Særleg då dei fleste ungdomane byrja å ha mobiltelefon med kamera og videofunksjon. Ein meinte at dette lettare fører til mobbing og sjikane ved at ein legg ut bilete og video av kvarandre.


Rapporten Seksuelle krenkelser via nettet- hvor stort er problemet? http://www.nova.no/?id=18483 fortel oss fakta om problema. Det har vore gjort undersøkingar på oppdrag frå Redd Barna for å kartlegge nettopp desse problema. Internet Safety Technical Task Force har gjort tilsvarande undersøkjing og viser stort sett til same resultat i rapporten sin. http://cyber.law.harvard.edu/pubrelease/isttf/

Rapporten til nova fortel oss at det er fleire jenter enn gutar som opplever seksuelle krenkingar via nettet, men at foreldre og vennar reduserer risikoen ungdom har for å bli utsett for dette. Då spør eg meg: kva er grunnen til det? Er det fleire jenter som legg ut profilane sine på nettet? Er det noko med synet på jenter /kvinner i samfunnet vårt? Er det jentene som er for frisinna og lette å lura eller kva er grunnen?


Slikt er ikkje lett å svara på , men tek ein seg ein tur innom nokre av dei vanlege sosiale nettstadane der ungdom har profil, ser ein at ein del jenter tenkjer lite konsekvensar når dei legg ut bilete. På bileta poserer dei slik media viser oss at modellar og kvinner skal posera og dei er ofte lettkledde og utfordrande, for det er slikt som er i fokus i ungdomskulturen, i musikkvideoar, i reklame osv. Den gjennomsnittlege gut har kanskje ikkje så utfordrande bilete som jentene har. Det er og viktig å merkja seg at jenter er tidlegare modne enn gutar og tenkjer gjerne kropp og mote før gutane på same alder har kome ut av sandkassen.


Når det gjeld mobbing og sjikane så har dette vorte mindre av vert det sagt i rapporten. Eg stiller meg kritisk til det punktet. Kva resultat ein får , avheng litt etter korleis ein spør og kva ein er ute etter å vita. Viss ein tenkjer mobbing og sjikane via mobiltelefon, kamera, video og publisering så trur eg nok at dette kan vera riktig, men snakkar me om mobbing via skrivne ord i nettsamfunn, i chatterom som t.d. i nettby osv, så trur eg me hadde fått eit heilt anna resultat.


For å hindra slik seksuell sjikane og mobbing har rapporten nokre konkrete punkt til kva som må gjerast . Punkta kjem her som direkte sitat:
For det første tiltak overfor de enkelte nettsteder hvor barn og ungdom kan bli utnyttet, ved at administratorer/moderator ved hvert enkelt nettsted får et særlig ansvar for å følge med på den aktiviteten som foregår, og registrere aktivitet som kan tyde på at bestemte aktører oppsøker barn og ungdom med sikte på seksuell utnytting.


 At barn og ungdom gis praktiske muligheter til å rapportere om at de utsettes for lovstridig virksomhet på internett. Som for eksempel tiltaket fra politiet med «rød knapp».


 Et siste tiltak kan være opprettelse av terapeutiske tilbud overfor barn og unge som allerede har negative erfaringer med krenkelser eller overgrep knyttet til internett.


Eg tenkjer at me kan verta kvitt ein del problem ved at me har ei tettare oppfølging med kva ungdomane våre publiserer om seg sjølv. Ein treng rett og slett opplæring av både vaksne og ungar , ei slags bevisstgjering om nettadferd er nødvendig. Gjentaking og atter gjentaking på foreldremøte i skulen, mellom kollegaer, til elevar og med start tidleg i barneskulen er det som hjelper best, trur eg.
Rapporten viser at det var større problem tidlegare. Kanskje er dette fordi samfunnet har vorte meir og meir obs på problemet og prøver i større grad å nå fleire med informasjon ang tema. Bevisstgjering vil auka kompetansen hjå folk som igjen vil vera med å hindra lovbrytarar å utøva seksuell krenking.

mandag 2. februar 2009

Sosial programvare mykje brukt mellom ungdom

I digitale media skil me gjerne mellom informasjonshenting og publisering. Eg vil her setja fokus på publisering på nett og personvern, særleg i ungdomskulturen.:




Sosial programvare – mykje brukt mellom ungdom – ei vurdering av nokre vanlege nettsamfunn.
Eg har her vurdert bruken av noko sosiale programvare eg kjenner til på nett. Valet mitt har hamna på den programvara eg ser mest brukt mellom ungdom rundt meg , og der eg òg, akkurat difor, har vore mest aktiv sjølv. Teksten min vil vera prega av subjektive meiningar ut frå erfaringar eg har med programvare, med ungdom både heime og gjennom arbeidet mitt.

Sosial programvare har kome for å bli. Det er det inga tvil om. Då vil det vera ei utfordring for den vaksne generasjon å setja seg inn i bruken av denne programvara og kva dei ulike nettsamfunna inneheld. Me må vera klar over at dei fleste ungdommar har full kontroll over denne bruken og nyttar ofte mange timar for dagen i chatterom, deler videoar og bilete spelar osv. Mange brukar ofte timane langt ut i nettene òg på denne typen aktivitet. Seinast i dag 2.febr 09 høyrde eg på radioen at store delar av norske elevar hadde problem med skulen pga natteleg aktivitet i sosial programvare og dataspeling. Fleire måtte etter kvart leggjast inn til psykiatrisk behandling pga aktiviteten. (NRK P1., nyheiter 2.febr09)

Men er det berre uttrøytting og psykiske problem som fylgje av det som ligg til grunn? Spørsmålet vil nok vera vanskeleg å svara på, men det er i alle fall heva over kvar ein tvil at all den aktiviteten ungdomane driv med ikkje er like trygg. Då tenkjer eg på kva som vert skrive og lagt ut for ålmennheita, kva bilete ein legg ut offentleg, og ikkje minst videoar. Det kan sjå ut til at særleg ungdom, men og nokre i vaksengenerasjonen, har problem med å sjå fylgjene av det dei gjer. Kanskje dei rett og slett ikkje forstår rekkjevidda av det dei gjer og kor mange dette når berre på få sekund.

Vidare er temaet mobbing svært aktuelt i så måte, både på nettet og utanfor. Dette har etter kvart vorte den vanlegaste forma for plaging og har vist seg vera ei stor belastning for enkelte ungdomar. Temaet mobbing er og mellom eit av hovudpunkta i ein rapport som kom før jul frå Internet Safety Technical Task Force. Rapporten er kalla ”Enhancing Child Safety and other Technologies” og du kan lasta han ned her: http://cyber.law.harward.edu/pubrelease/isttf/
Sjølv har eg fleire erfaringar med ungdom som har vorte mobba på nett. Særleg har dette vore i nettsamfunnet Nettby. For nokon har det vore så alvorleg at det har vore diskutert med politi for eventuell annmelding.

Tar me ein tur i http://www.nettby.no/ og ser kva ungdom legg ut om seg sjølv både av tekst og bilete, samt kva dei skriv til kvarandre og med kva for ein ordbruk, kan ein lura på om dei i heile tatt forstår konsekvensane dette kan få. I gjestebøkene til kvarandre skriv dei usensurert til og om kvarandre og ofte er fleire inne samstundes og skriv og diskuterer same tema. På ein måte fungerer dette om lag som når dei chattar i MSN, forskjellen er at her vert det dei skriv liggjande og kvens om helst kan lesa det seinare. Dato og tid for når det vart skrive står der og, og me kan sjå at mange snakkar med kvarandre i seine nattetimar midt i vekene så vel som i helgar.. Utfordrande bilete av barn i tidleg pubertet er heller ikkje uvanleg å finna i Nettby. Korleis skal me få borna til å få gode haldningar og digital dømmekraft? Ein ting er sikkert, fyrst av alt må me vaksne setja oss inn i problematikken sjølv for så å prøva å hjelpa ungdomane til å forstå konsekvensane.

Ut i frå personvernlova har ein heller ikkje lov å leggja ut bilete av andre utan løyve. I til dømes www.facebook.com kan kven som helst verta ute for at det ligg bilete av dei. Det kan vera seg at du er i eit festleg lag ein kveld og neste dag ligg det bilete av deg på facebook. Kanskje er du ein av dei som er i bakgrunnen av biletet og no vert presentert på facebook.

No skal det vera sagt at nettsamfunna har ein link der du kan rapportera bilete som du meiner ligg der uløyves. Likevel har du alt lagt der ei stund og me kan berre tippa kor mange millionar det har nådd ut til og kor mange gonger det eventuelt kan vera kopiert osv. Det vil vera umogeleg å få fjerna for godt bilete og videoar som alt har vorte lagt ut . øvst i innlegget her er eit klipp frå facebook der du ser kva som har skjedd dei siste minuttane. Som me ser har nokon lasta opp bilete av andre som vertlagt ut på denne måten. Då er det berre for meg å klikka meg vidare i bileta og sjå alle, eventuelt lagra dei hos meg sjølv eller bruka dei.

Youtube.com er ein ynda stad for ungdom å leggja ut video dei har laga sjølv. Det er gjerne video som er tatt med mobilkamera der og då , og vedkomande på filmen veit kanskje ikkje eingong at det er filma. Mellom anna kan me finna denne filmen på www.youtube.com:

http://www.youtube.com/watch?v=brn5nWNJqz4 Dette er link til ein film av ein lærar. Mest truleg veit ikkje læraren at ho er filma.

Kven sitt ansvar er så dette? Jau etter mi meining er det fyrst og fremst foreldre og føresette som må prøva å fylgja med på kva som går føre seg. Då kan ein ikkje vera fråverande og redde for å oppretta ein profil på nettstader. Det er einaste måten ein kan fylgja med på kva ungane våre held på med og om dei føl den sikkerheita me ynskjer. Eg trur det er heilt nødvendig at me vaksne deltek i desse nettsamfunna. Korleis skal me elles kunna hjelpa borna våre? Det er opp til oss sjølve kor mykje me gjer ut av det. Du kan vera aktiv deltakar , eller du kan vera ein passiv deltakar som berre føl med på kva som går føre seg.

Vidare er det ein stor jobb for oss lærarar å gjera elevane medvitne . Me må ha tid i kvardagane til å ta opp tema om sikkerheit og personvern og trygg nettbruk. Datatilsynet har gjort fleire tiltak for å gjera slik kunnskap tilgjengeleg. På nettstaden http://dubestemmer.no/ vil ein finna godt eigna stoff både for elevar og foreldre. Her er enkel tekst , bilete og video. Eg trur mange ungdomar vil tenkja meir gjennom sikkerheita og konsekvensane om dei vert gjort merksame på det , ikkje berre ein gong men fleire. Då må me berre setja i gang, gjerne fletta temaet inn alle stader og stadig minna dei på dette.

fredag 23. januar 2009

Godt tenkeverktøy - fritt på nett


Mindomo er eit bra tenkeverktøy der du kan byggja opp tankekart på nettet. Du kan lagra det, dela med andre slik at andre kan jobba i same tankekart og du kan eksportera det til bilete t.d. Men vær obs på at de kan ikkje skriva samstundes i kartet.

Eg har prøvd dette ut med elevar i 10.klasse. Nokon synes det var eit godt verktøy, andre lika noko anna betre. Om du har elevar eller rett og slett likar tankekart sjølv, så prøv dette. Du finn det på http://www.mindomo.com/

Eg legg ved eit lite bilete der eg viser prøving for fyrste gong, heilt enkelt. Ein kan avansera kartet ved bruk av verktøylina som er med. Døme på slikt ser du i lenka under der studiegruppa har laga eit om sosialweb. (klikk på plussane ved sidan av boksane så opnar du meir)

Lenka til tankekartet om sosialweb ligg her: Her er interessann lesnad og grei oversikt over dei fleste typane sosial programvare me har på nett. Tankekartet til studiegruppa finn du her
http://www.mindomo.com/edit.htm?m=24596a413b5a48aba0ddd82d5a7347cb

søndag 18. januar 2009

Antilæring eller sosialweb som frelsande verktøy for lærarar?







Driv me med antilæring i skulen og vidare kan sosialweb vera det "frelsande" verktøyet for oss lærarar?

Dette spør eg meg etter å ha studert to utanlandske forskarar og deira teoriar .Eit stort spørsmål er om me er for tradisjonelle og gammaldagse i undervisningsformene våre. Bør me nytta ungdom sin arena, onlinespel og sosialweb, for å skapa god læringsarena og utvida kunnskap. Eg vel her å setja lys på dei to ulike syna vedrørande tema og koma med ein personleg konklusjon til slutt.

Neil Selwyn – kritiske auger mot bruk av sosialweb i læresituasjonar.
Den britiske forskaren Neil Selwyn ser med kritiske auger på bruken av sosialweb i undervisninga. Han held ei rekkje føredrag der han vurderer sosialweb og læring i eit kritisk lys. Mellom anna hadde han innleiing på ITU sin konferanse om sosial web og læring. I tillegg har han skrive artiklar om temaet. Eg viser til artikkelen hans: Web 2.o applications as alternative environments for informallearning – a critical reviw.

Selwyn seier at det er eit stort gap mellom aktivitetane i formell undervisning og sosial web. At ungdom likar teknologi meiner han er opplagt, men han lurer heller på korleis me skal få ungdom til å lika undervisning.

Det er ikkje gitt at ungdom vil ha sosialweb inn i undervisninga. Han trur mange ungdommar er kritiske til å trekkja dette inn i formell undervisning. Det kan vera seg av at dei vil ha eit skilje mellom formell undervisning og den private formidlingskunnskapen dei tileignar seg i fritida. Dessutan er ungdom meir kritiske enn me trur til å opna opp for slik kommunikasjon i skuletida. Dei er opptekne av internettsikkerheit og læringskvaliteten i undervisninga. Om me skal nytta sosialweb i undervisninga må undervisningsmåla og ikkje minst kunnskapsmåla vera klare. Meiner Selwyn

Vidare meiner han at uformelle læringsstrategiar no vert tiljubla som likeverdige, om ikkje viktigare, enn tradisjonelle IKT strategiar. Han viser til funn i undersøkingar i Europa, Nord Amerika og Australia som seier at ein finn læringsutbyte i slikt som Facebook, My Space og onlinespel.

Michael Welch – undervisning kan vera eit hinder for læring.
Ein av dei som er tilhengjar av undervisning med bruk av sosialweb 2.0 , er cannadiaren Michael Welch. Eg viser til hans artikkel: Anti-teaching: Confonting the crisis of significance samt eit ein timers videoklipp på youtube.com

Welch meiner i motsetnad til Selwyn at den tradisjonelle undervisninga i skulen ikkje lenger er god nok. Han går så langt at han kallar det som har vorte gjort for antiundervisning. Han meiner å sjå at undervisning kan vera eit hinder for læring.

Welch seier han har lært korleis han skal stilla gode spørsmål til studentane, men ikkje korleis dei skal læra å stilla gode spørsmål.

Eit tradisjonelt klasserom eller ein føredragssal er til hinder for god læring , meiner han. Klasseromma inspirerer ikkje til kritisk tenking og dialog, men er heller ein arena for lærarane til å distribuera informasjon. Welch støttar seg til teorien om at ein lærer ved å gjera.
Difor har han og eksperimentert med sosialweb i undervisninga og funne at dette fungerer bra, likevel om han ser utfordringar, som mellom anna at studentane kan verta distrahert og avleda av personleg stoff i sosialweben.

Han meiner me har bruk for ein betre læringsarena og har difor gjort forsøk med undervisning der sosialweb er verktøy for læring.
I undervisninga oppretta han ein digital plattform der elevane kunne ha både Facebook, blogg, nyheiter og lenker til kunnskapsstoff og sider. Vidare laga han eit digitalt opplegg der elevane bygde ut med videoar og liknande. Saman laga dei ein video med simulert verdshistorie. Studentane laga kvar sin del som vart sett saman og laga til ein video til slutt. Dette gjev meirverdi i læring meiner Welch .

Påstanden sin grunngjev han med at elevane ikkje lenger vert berre lesarar av statiske sider som fungerer om lag som papirsider, men vert aktive utøvarar og formidlarar av kunnskap. Dei stiller spørsmål og produserer svar til kvarandre og faktisk til alle som er innom websidene. På den måten distribuerer ein kunnskap verda over og hentar kunnskap frå heile verda.

Tradisjonell Ikt undervisning der studentane hentar informasjon frå internett gjev ikkje eit godt læringsutbyte då ein skal vera kritisk til kva ein finn og kvar ein hentar informasjonen frå. Kjeldene er ikkje alltid dei beste. Eit bra læringsutbyte vert det dersom me må undersøkja, stilla spørsmål til andre, gå i diskusjonar og produsera informasjon for andre lesarar.

Eigen konklusjon:
Eg ser at begge forskarane har gode element i sine teoriar.
Det viktige trur eg er at lærarar og kunnskapsformidlarar er kjende med sosialweb 2.0, at ein meistrar bruken av det og kan, om ein meiner det er hensiktsmessig, nytta det i undervisninga.

Det bør til kvar ei tid vera fokus på læringsmåla og korleis ein best kan nå den kunnskapen ein er ute etter at elevane skal sitja att med. Då må det vera opp til kvar enkelt lærar og i kvar enkelt situasjon å gjera seg nytte av eller forkasta bruken av sosialweb 2.0. Men at web 2.o er det "frelsande" verktøy for oss lærarar det stiller eg sterk tvil til etter å ha studert desse to forskarane og det dei har kom fram til. Dessutan ser eg i eiga erfaring at det er lett for elevane å mista fokus i timane når ein bruker PC. Særleg og viss me opnar for MSN , Facebook , blogg osv i timane. Mange ting lokkar – ein skal vera svært strukturert om ein ikkje skal la seg distrahera av all informasjon ein finn der.

Samstundes ser eg føremonene med å nytta web 2.0 . Enkelte skular i Noreg har gjort forsøk med dette og ser det som nyttefullt og at det er ein god reiskap i undervisninga. Døme på dette er TWEAK på Stovner VGS, der dei prøver ut prinsippet om å dela og utvikla kunnskap saman. Eg trur ikkje me skal vera redd for å prøva, dra vekslar på det andre har gjort forsøk med , me skal vera opne for at det kan vera bra, men samstundes skeptisk og tenkja nøye gjennom måla våre med å innføra sosialweb i klasserommet.

Ein ting er sikkert: Digital teknologi er i ferd med å etablera nye betingelsar og kontekstar for kunnskapsutvikling. Samstundes endrar me oppfattinga vår av kva som er gyldig kunnskap . Dette vil føra til at me endrar synet vårt på kva som er meiningsfulle aktivitetar i klasserommet. Vidare fører dette til at me vert utfordra til å laga undervisningsopplegg på nye måtar. Det er nødvendig at me kan forhalda oss aktivt til teknologien og elevane sin livsverden, og at me prøver å byggja bruer mellom skulen, teknologien og elevane si verd utanfor skulen. ( Hauge , Lund, Vestøl 2007: Undervisning i endring, s 31)

Difor trur eg at undervisningsmiljøet i Noreg burde ha eit fellesmål, der ein førebur elevar i barnesteget ved flittig bruk av Ikt. I ungdomssteget prøver ein å læra dei kritisk bruk av web, og gjev dei ”tryggare” oppgåver i bruk av sosialweb, som til dømes blogging av fagartiklar osv. Til slutt, i vidaregåande, er kanskje tida komen for å nytta sosiallweb meir i undervisninga. Då vil truleg elevane vera meir moden for slikt bruk enn tidleg i t.d. ungdomsskulen.

Kjelder:
Hauge Trond Eiliv, Lund Andreas, Vestøl Jon Magne 2007: Undervisning i endring IKT, aktivitet, design Abstrakt forlag, Oslo

tirsdag 13. januar 2009