tirsdag 10. februar 2009

Xtranormal- animasjonsprogram fritt på nett. Fornuftig bruk eller moro?




Dei to siste dagane har eg site framfor skjermen her og testa ut xtranormal som er eit animasjonsprogram. Programmet ligg fritt på nettet og er forholdsvis lett å finna ut av. For å testa det ut laga eg ein liten filmsnutt som eg kalla Friends or not. Du finn filmen i høgre sida her i det svarte firkanten. Trykk på pila.

Elles er lenka her:
http://www.xtranormal.com/watch?e=20090209120758917

Enkelskkunnskapane mine er det så som så med, noko som truleg speglar seg igjen i det gramatiske i samtalen. Dette får du berre bera over med viss du klikkar deg inn i filmen min. Sjå heller etter bruksmoglegheit og tenk over om du meiner det kan vera fornuftig å bruka programmet i undervisninga.

Mine meiningar om det kjem her.:
Under dette innlegget står eit innlegg om bruken av Comic life som er eit program for teikneseriar og presentasjonar. Eg har skrive om mål og bruk der, og ser mykje av same nytten i dette anaimasjonsprogrammet. Me kan rett og slett bruka desse programma for å skapa moro, ny motivasjon og kreativitet. Som eit tverrfagleg opplegg der kuh er innvolvert, er det bra å etablera ny kunnskap på denne måten. I kuh skal elevane læra seg å laga film både vanleg film og animasjon. Her har me eit program som me kan bruka. Ved å kopla det til andre fag som norsk og engelsk vil ein kunna nå fleire av dei måla me har under dei ulike fag i læreplanverket. Elevane vil måtta skriva tekstane sine på engelsk, eller fransk om det er det faget ein har. Programmet er på engelsk og fransk. Eg prøvde å setja inn norsk tekst. Det gjekk for så vidt greit, men det var ikkje den heilt gode kvaliteten når stemmene i animasjonsprogrammet skulle lesa opp replikkane. Me høyrde kva som var sagt, men det vart noko utydleg sidan det er laga for engelsk/fransk.

Likevel har me eit val om å la figurane snakka japansk eller tysk i tillegg til mexikansk engelsk m.m men der er ikkje val for norsk. No er dette eit betaprogram, noko som tyder at det er under utarbeiding og ikkje ferdig, så me får håppa at det vil koma norsk i programvara og. Det vil gjera bruksmoglegheitene større.

Dette gjer og at eg meiner det oppstår nokre hindringar for å nytta det fullt ut i til dømes eit fag som norsk. Faget kan gjerne vera med i eit tverrfagleg opplegg, men vekta bør nok liggja på måloppnåing i kuh engelsk eller fransk.

Eg har skrive litt om generelle mål i innlegget under her og knyter dei til bruken av xtranormal.For å ikkje gjenta meg sjølv i tekstane her, viser eg til innlegget under og gjer merksam på at eg ser at det kan vera godt reiskap i undervisninga, både fordi det kan hjelpa oss å nå generelle mål og faglege mål. Dessutan vil det vera av interesse for dei fleste elevane. Det er min påstand at dei aller fleste er interessert i og synes det er spanande med nye ting, særleg teknologiske og digitale saker. Viss me kan nytta det til å få inn fagleg kunnskap frå ulike fag er det positivt.

Samansette tekstar og bruken av comic life i undervisning

Opplæringa skal møta barn, unge og vaksne på deira eigne premissar og samstundes føra dei inn i grenseland der dei kan læra nytt ved å opna sinn og prøva evner. Dei skal kjenna element som kan kombinerast på nye måtar og på den måten utvikla kreativiteten.Teknologien er viktig del som skal lærast og læring skjer ved at det nye vert forstått ut frå det kjente. Vidare skal undervisninga tilpassast den enkelte sine forutsetningar både fagleg og utviklingsmessig. Alt dette vil me finna i den generelle delen i læreplanen. Dette ligg og til grunn for at eg meiner me kan bruka mange verktøy for å nå måla våre. Den teknologiske utviklinga gjev oss stadig nye verktøy å bruka, men me må setja oss inn i bruken av dei, og tenkja gjennom korleis dei kan nyttast i undervisningssamanheng. Dette opnar opp for mange nye og sjølvsagt meir eller mindre gode løysingar. Eg har tenkt litt gjennom bruken av comic life, eit program for å laga teikneserie, oppslag, plakatar o.l og ser mykje positivt ved bruken. Til slutt kjem eg innom negative sider med slik bruk.

Dei siste dagane har eg vore i ein testfase der eg har prøvd ut ulike måtar å bruka verktøyet på. Her er litt av ein teikneserie og lenger nede ein presentasjon av meg sjølv.

Eg ser at dette er moro og inspirerande, men er det berre leik dette her? Ja, det kan det vera, men om me tenkjer gjennom kva me skal læra elevane og korleis me kan gjera det interessant , ja , så ser eg muligheiter .

Særleg kan slike program vera motiverande og godt i ulike læresituasjonar i spesialundervisning. Eg går ikkje meir inn på det her, men nemner berre at eg meiner det opnar opp dører for mange som slit.

Når det gjeld generell undervisning i klassesamanheng er tankane mine som fylgjer:

Om ein til dømes skal læra elevane om personvern og trygg bruk av nett, kan det vera greit å bruka comic life. Elevane må setjast inn i stoffet, diskutera og planleggja sin eigen teikneserie om temaet. Deretter må dei kanskje ta bilete med kamera, leggja bileta inn i programmet og laga ein teikneserie som handlar om personvern. Kanskje kan dei og nytta ulike program saman. Brukar dei Jing, kan dei ta skjermklipp , lagra som bilete og vidare brua desse i serien sin. Det er mange moglegheiter og berre fantasien sit grensene.

Det same gjeld eit kva som helst anna tema elevane skal læra om. Tverrfagleg kan ein jobba med dette i fleire timar i veka. Faget KUH vil alltid vera inne i biletet i eit slikt arbeid.Den kreative sida til elevane vert trigga og kanskje styrka gjennom arbeid med program som comic life. Det same gjer for så vidt norskfaget. I norskfaget skal elevar produsera eigne tekstar, dei skal vurdera reklame, laga teikneseriar og jobba med samansette tekstar der dei skal bruka ulike media, kjelder og estetiske uttrykk i tekstar. Sjølvsagt vil arbeidet vera ulikt både fagleg og tidsmessig etter kva årssteg ein legg slikt arbeid til.


Sjølv jobbar eg i ungdomsskule og ser at bruken av dette vil vera interessant. Særleg positivt kan det vera for elevane å meistra bruken av comic life om dei kjem opp til munnleg eksamen, og kanskje spesielt i norsk. Her har dei ein reiskap som dei kan gjera seg nytte av for å formidla stodf på ein kreativ måte, og som sensor ville eg la meg imponera.

Kva kan så vera negativt med bruken av comic life? Ein ting eller sak har alltid fleire sider. Eg trur det er viktig å tenkja gjennom kvar og kor tid ein bruker det. Det vil ikkje vera alle fag og alle typar stoff det vil vera like greit å laga eit bra undervisningsopplegg. Til dømes kan faget RLE ha innhald som kan vera vanskelegare å behandla på denne måten. Det har nok med respekt for tru og religionar å gjera. Me skal ikkje læra elevane å laga morsomheiter ut av ting som er viktige og kanskje heilagt for mange. Dessutan kan det vera tema både i samfunnsfag, ein del av den norske kulturarven osv som eg trur er vanskeleg å nå måloppnåing ved å bruka slike verktøy. Slik kan ein kanskje halda på. Å ramsa opp ting ein ikkje bør gjera eller bruka i slike program, men det ser eg inga meining i. Kvar enkelt lærar må vurdera bruken ut frå sine fag, mål og forutsetningar.

Rammebetingingar kan og vera til hinder for bruk av slike program. Kva utstyr ein har til rådigheit og funksjonen av dette utstyret er viktig for å få det til å fungera. Mangel på utstyr, eller dårleg utstyr skapar frustrasjon og sit hindringar i arbeid med teknologien. Det viktigaste er at me lærer oss å kjenna til den nye teknologien, så må kvar enkelt vurdera kva ein skal bruka og kvifor. Å ha måla klart for seg på førehand og deretter finna ein interessann, motiverande og utfordrande måte for kvar enkelt å læra på er det vikitge.

torsdag 5. februar 2009

Å droppa leksene eller ikkje...


Under her har eg saksa innlegget som stod på nettsidene til Nrk Hordaland. Kjelbjørg Lunde har etter mi meining fått i gang ein viktig debatt i dag ved å gå ut med dei orda ho har gjort.
Bør elevane ha lekser heime? Er det leksene som gjer at dei lærer? Mange meiner det. Me har jo alle vakse opp med å gjera lekser og at leksene heime var viktige. Foreldra våre hjelpte til viss det var nødvendig, og læraren kontrollerte leksene då me kom på skulen.
Bør det vera slik i dag og?
Ein kan jo meina både for og imot og synsa at det eine eller andre er betre, men ein ting eg trur er sikkert er at samfunnet vårt har fått ei enorm endring i forhold til den tida då me gjekk på skulen. Samfunnet er rett og slett vorte mykje travlare, me ser at meir og meir av oppdragaransvaret vert lagt på skulen og lærarane og borna tilbringar færre timar saman med dei vaksne no enn før. Mange har rett og slett ikkje tid til å hjelpa borna sine og mange føler seg heller ikkje kompetent pga den store endringa som har skjedd både i pensum og med digitalisering.
I tillegg har mange unge det svært travelt. Dei er med på for mange fritidsaktivitetar og lever eit heller stressa liv. Det har fleire gonger vore skrive i media at unge i dag er meir deprimerte enn ungdom før. Grunnen er at krava er så store og alle hobbyane er med å stressa dei. Det heile vert for mykje og kroppen reagerer med angst, uro og depresjon. I ungdomsåra er ein gjerne og i arbeid utanom skuletid, gjerne fleire kveldar i veka pluss helgar. Me har eit samfunn der og krava om økonomisk fridom har vorte større. Ungdom treng pengar fordi forbruket stadig aukar.
Javel! har dei så tid til å gjera lekser? Kanskje ville det vore betre om skuledagen var ein halvtime lenger og alle elevane gjorde seg ferdig med arbeidet der. Då kunne dei og få hjelp dersom dei vill ha det. Når dei så forlet skulen er dei fri til hobbyar, vennar, jobbar og anna.
Kanskje er det dette Kjellbjørg Lunde har i baktankane når ho startar ein slik debatt som i dag. Ein debatt som har gjort nokon glad og andre harniske. Ka du trur?

Dropp leksene! Sak, Nrk Hordaland


Dropp hjemmeleksene!
Elever som lar være å gjøre hjemmeleksene har støtte i loven, mener utdanningsdirektør.
Charlotte Haarvik Sandencharlotte.haarvik.sanden@nrk.no
Publisert i dag 08:41


Permalenkehttp://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.6465538
- Lekser er ikke hjemlet i lov og regelverk, sier utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde i Hordaland til NRK.
Les også: - Det blir ikke slutt på leksene
Hun mener læringsarbeidet bør foregå på skolen og at elever skal ha fri når de går hjem. Og dersom de vil, kan de la være å gjøre leksene sine, med loven på sin side, sier hun til Bergens Tidende.
- Det er jo ikke forbudt å la være å gjøre lekser. Det er ingen hjemmel som sier at lærere har rett til å gi elevene arbeid på fritiden, sier hun.
- Lekser skaper forskjeller
Lunde mener at man bør ta dette opp til diskusjon i skolene, og at man der må bli enige om hvordan man skal komme fram til bedre løsninger.
Hun mener også at lekser ikke er bra og at de kan ha negative følger for elevene.
- Forskning viser at effekten av hjemmelekser er større forskjeller mellom elevene, og det er jo tvert imot det vi har blitt pålagt å motvirke gjennom læringsarbeidet i skolen, sier Lunde.
SV-politikk
Kjellbjørg Lunde er tidligere stortingsrepresentant for SV. Leder i utdanningskommiteen på Stortinget Ine Eriksen Søreide (H), mener at det er SV-eren i Lunde som snakker.
- Dette har SV ment i mange år. SV mener at elevene ikke skal møte motstand i skolen og at de ikke skal øve på ting. Dette er jeg dypt uenig i, sier hun.
- Det er mange undersøkelser som viser at lekser gir en god læringseffekt, og det er også en veldig god arena for foreldrene å være tilstede i sitt eget barns opplæringsopplegg, avslutter Søreide.(Bergens Tidende/NRK)

tirsdag 3. februar 2009

Seksuelle krenkingar og eller mobbing på nett

kjelde:www.nova.no

Det har vore mykje omtala i media om ungdom som opplever seksuelle krenkingar via nett, om jenter som vert oppsøkt av eldre menn og om dei som vert tilbode seksuelle samtalar, fantasiar og eventuelt aktivitetar. Dette har kome etter at ungdom deltek i sosiale nettsamfunn der dei eventuelt legg ut bilete av seg sjølv, personopplysningar og telefonnummer.
Mobbing og sjikane via nettet har og vore diskutert ein del i media. Særleg då dei fleste ungdomane byrja å ha mobiltelefon med kamera og videofunksjon. Ein meinte at dette lettare fører til mobbing og sjikane ved at ein legg ut bilete og video av kvarandre.


Rapporten Seksuelle krenkelser via nettet- hvor stort er problemet? http://www.nova.no/?id=18483 fortel oss fakta om problema. Det har vore gjort undersøkingar på oppdrag frå Redd Barna for å kartlegge nettopp desse problema. Internet Safety Technical Task Force har gjort tilsvarande undersøkjing og viser stort sett til same resultat i rapporten sin. http://cyber.law.harvard.edu/pubrelease/isttf/

Rapporten til nova fortel oss at det er fleire jenter enn gutar som opplever seksuelle krenkingar via nettet, men at foreldre og vennar reduserer risikoen ungdom har for å bli utsett for dette. Då spør eg meg: kva er grunnen til det? Er det fleire jenter som legg ut profilane sine på nettet? Er det noko med synet på jenter /kvinner i samfunnet vårt? Er det jentene som er for frisinna og lette å lura eller kva er grunnen?


Slikt er ikkje lett å svara på , men tek ein seg ein tur innom nokre av dei vanlege sosiale nettstadane der ungdom har profil, ser ein at ein del jenter tenkjer lite konsekvensar når dei legg ut bilete. På bileta poserer dei slik media viser oss at modellar og kvinner skal posera og dei er ofte lettkledde og utfordrande, for det er slikt som er i fokus i ungdomskulturen, i musikkvideoar, i reklame osv. Den gjennomsnittlege gut har kanskje ikkje så utfordrande bilete som jentene har. Det er og viktig å merkja seg at jenter er tidlegare modne enn gutar og tenkjer gjerne kropp og mote før gutane på same alder har kome ut av sandkassen.


Når det gjeld mobbing og sjikane så har dette vorte mindre av vert det sagt i rapporten. Eg stiller meg kritisk til det punktet. Kva resultat ein får , avheng litt etter korleis ein spør og kva ein er ute etter å vita. Viss ein tenkjer mobbing og sjikane via mobiltelefon, kamera, video og publisering så trur eg nok at dette kan vera riktig, men snakkar me om mobbing via skrivne ord i nettsamfunn, i chatterom som t.d. i nettby osv, så trur eg me hadde fått eit heilt anna resultat.


For å hindra slik seksuell sjikane og mobbing har rapporten nokre konkrete punkt til kva som må gjerast . Punkta kjem her som direkte sitat:
For det første tiltak overfor de enkelte nettsteder hvor barn og ungdom kan bli utnyttet, ved at administratorer/moderator ved hvert enkelt nettsted får et særlig ansvar for å følge med på den aktiviteten som foregår, og registrere aktivitet som kan tyde på at bestemte aktører oppsøker barn og ungdom med sikte på seksuell utnytting.


 At barn og ungdom gis praktiske muligheter til å rapportere om at de utsettes for lovstridig virksomhet på internett. Som for eksempel tiltaket fra politiet med «rød knapp».


 Et siste tiltak kan være opprettelse av terapeutiske tilbud overfor barn og unge som allerede har negative erfaringer med krenkelser eller overgrep knyttet til internett.


Eg tenkjer at me kan verta kvitt ein del problem ved at me har ei tettare oppfølging med kva ungdomane våre publiserer om seg sjølv. Ein treng rett og slett opplæring av både vaksne og ungar , ei slags bevisstgjering om nettadferd er nødvendig. Gjentaking og atter gjentaking på foreldremøte i skulen, mellom kollegaer, til elevar og med start tidleg i barneskulen er det som hjelper best, trur eg.
Rapporten viser at det var større problem tidlegare. Kanskje er dette fordi samfunnet har vorte meir og meir obs på problemet og prøver i større grad å nå fleire med informasjon ang tema. Bevisstgjering vil auka kompetansen hjå folk som igjen vil vera med å hindra lovbrytarar å utøva seksuell krenking.

mandag 2. februar 2009

Sosial programvare mykje brukt mellom ungdom

I digitale media skil me gjerne mellom informasjonshenting og publisering. Eg vil her setja fokus på publisering på nett og personvern, særleg i ungdomskulturen.:




Sosial programvare – mykje brukt mellom ungdom – ei vurdering av nokre vanlege nettsamfunn.
Eg har her vurdert bruken av noko sosiale programvare eg kjenner til på nett. Valet mitt har hamna på den programvara eg ser mest brukt mellom ungdom rundt meg , og der eg òg, akkurat difor, har vore mest aktiv sjølv. Teksten min vil vera prega av subjektive meiningar ut frå erfaringar eg har med programvare, med ungdom både heime og gjennom arbeidet mitt.

Sosial programvare har kome for å bli. Det er det inga tvil om. Då vil det vera ei utfordring for den vaksne generasjon å setja seg inn i bruken av denne programvara og kva dei ulike nettsamfunna inneheld. Me må vera klar over at dei fleste ungdommar har full kontroll over denne bruken og nyttar ofte mange timar for dagen i chatterom, deler videoar og bilete spelar osv. Mange brukar ofte timane langt ut i nettene òg på denne typen aktivitet. Seinast i dag 2.febr 09 høyrde eg på radioen at store delar av norske elevar hadde problem med skulen pga natteleg aktivitet i sosial programvare og dataspeling. Fleire måtte etter kvart leggjast inn til psykiatrisk behandling pga aktiviteten. (NRK P1., nyheiter 2.febr09)

Men er det berre uttrøytting og psykiske problem som fylgje av det som ligg til grunn? Spørsmålet vil nok vera vanskeleg å svara på, men det er i alle fall heva over kvar ein tvil at all den aktiviteten ungdomane driv med ikkje er like trygg. Då tenkjer eg på kva som vert skrive og lagt ut for ålmennheita, kva bilete ein legg ut offentleg, og ikkje minst videoar. Det kan sjå ut til at særleg ungdom, men og nokre i vaksengenerasjonen, har problem med å sjå fylgjene av det dei gjer. Kanskje dei rett og slett ikkje forstår rekkjevidda av det dei gjer og kor mange dette når berre på få sekund.

Vidare er temaet mobbing svært aktuelt i så måte, både på nettet og utanfor. Dette har etter kvart vorte den vanlegaste forma for plaging og har vist seg vera ei stor belastning for enkelte ungdomar. Temaet mobbing er og mellom eit av hovudpunkta i ein rapport som kom før jul frå Internet Safety Technical Task Force. Rapporten er kalla ”Enhancing Child Safety and other Technologies” og du kan lasta han ned her: http://cyber.law.harward.edu/pubrelease/isttf/
Sjølv har eg fleire erfaringar med ungdom som har vorte mobba på nett. Særleg har dette vore i nettsamfunnet Nettby. For nokon har det vore så alvorleg at det har vore diskutert med politi for eventuell annmelding.

Tar me ein tur i http://www.nettby.no/ og ser kva ungdom legg ut om seg sjølv både av tekst og bilete, samt kva dei skriv til kvarandre og med kva for ein ordbruk, kan ein lura på om dei i heile tatt forstår konsekvensane dette kan få. I gjestebøkene til kvarandre skriv dei usensurert til og om kvarandre og ofte er fleire inne samstundes og skriv og diskuterer same tema. På ein måte fungerer dette om lag som når dei chattar i MSN, forskjellen er at her vert det dei skriv liggjande og kvens om helst kan lesa det seinare. Dato og tid for når det vart skrive står der og, og me kan sjå at mange snakkar med kvarandre i seine nattetimar midt i vekene så vel som i helgar.. Utfordrande bilete av barn i tidleg pubertet er heller ikkje uvanleg å finna i Nettby. Korleis skal me få borna til å få gode haldningar og digital dømmekraft? Ein ting er sikkert, fyrst av alt må me vaksne setja oss inn i problematikken sjølv for så å prøva å hjelpa ungdomane til å forstå konsekvensane.

Ut i frå personvernlova har ein heller ikkje lov å leggja ut bilete av andre utan løyve. I til dømes www.facebook.com kan kven som helst verta ute for at det ligg bilete av dei. Det kan vera seg at du er i eit festleg lag ein kveld og neste dag ligg det bilete av deg på facebook. Kanskje er du ein av dei som er i bakgrunnen av biletet og no vert presentert på facebook.

No skal det vera sagt at nettsamfunna har ein link der du kan rapportera bilete som du meiner ligg der uløyves. Likevel har du alt lagt der ei stund og me kan berre tippa kor mange millionar det har nådd ut til og kor mange gonger det eventuelt kan vera kopiert osv. Det vil vera umogeleg å få fjerna for godt bilete og videoar som alt har vorte lagt ut . øvst i innlegget her er eit klipp frå facebook der du ser kva som har skjedd dei siste minuttane. Som me ser har nokon lasta opp bilete av andre som vertlagt ut på denne måten. Då er det berre for meg å klikka meg vidare i bileta og sjå alle, eventuelt lagra dei hos meg sjølv eller bruka dei.

Youtube.com er ein ynda stad for ungdom å leggja ut video dei har laga sjølv. Det er gjerne video som er tatt med mobilkamera der og då , og vedkomande på filmen veit kanskje ikkje eingong at det er filma. Mellom anna kan me finna denne filmen på www.youtube.com:

http://www.youtube.com/watch?v=brn5nWNJqz4 Dette er link til ein film av ein lærar. Mest truleg veit ikkje læraren at ho er filma.

Kven sitt ansvar er så dette? Jau etter mi meining er det fyrst og fremst foreldre og føresette som må prøva å fylgja med på kva som går føre seg. Då kan ein ikkje vera fråverande og redde for å oppretta ein profil på nettstader. Det er einaste måten ein kan fylgja med på kva ungane våre held på med og om dei føl den sikkerheita me ynskjer. Eg trur det er heilt nødvendig at me vaksne deltek i desse nettsamfunna. Korleis skal me elles kunna hjelpa borna våre? Det er opp til oss sjølve kor mykje me gjer ut av det. Du kan vera aktiv deltakar , eller du kan vera ein passiv deltakar som berre føl med på kva som går føre seg.

Vidare er det ein stor jobb for oss lærarar å gjera elevane medvitne . Me må ha tid i kvardagane til å ta opp tema om sikkerheit og personvern og trygg nettbruk. Datatilsynet har gjort fleire tiltak for å gjera slik kunnskap tilgjengeleg. På nettstaden http://dubestemmer.no/ vil ein finna godt eigna stoff både for elevar og foreldre. Her er enkel tekst , bilete og video. Eg trur mange ungdomar vil tenkja meir gjennom sikkerheita og konsekvensane om dei vert gjort merksame på det , ikkje berre ein gong men fleire. Då må me berre setja i gang, gjerne fletta temaet inn alle stader og stadig minna dei på dette.